18.12.2011

Vet du hvor heldig du er?

Etter å ha sett kveldens artistgalla på TV2,  sitter jeg igjen med en stor klump i magen.
Jeg blir faktisk litt kvalm av meg selv.
Her sitter jeg i en stor, varm og trygg leilighet med fullt kjøleskap, rent vann og alt annet jeg trenger, og enda mer jeg ikke trenger. Ikke nok med det, men jeg sitter faktisk her og leser.
Jeg utdanner meg. Og om bare noen få år har jeg fullført mitt drømmestudie. Fordi jeg er fra Norge, og det betyr at jeg har muligheten til det. Jeg kan faktisk gjøre nesten hva jeg vil med livet mitt!
Sånn er det ikke alle som har det.
Hvor ser du deg selv om 5 år? spurte Karsten. Jeg håper jeg vokser opp, svarte den lille gutten.

Det er helt uvirkelig at vi lever på den samme kloden som disse menneskene. Mange i samme tidssone, tilogmed. Noe som betyr at det nå, klokken 01.19 natt til 18. desember, løper altfor mange redde barn i mørket for å komme seg til et tryggere sted. Kanskje til en leir for flyktninger, hvis de er "heldige".

I kveld tenkte jeg på fadderbarnet mitt, Hawa. Hva gjør hun nå? Hva tenker hun på? En ting er sikkert: hadde hun vært der jeg er i livet mitt nå, hadde hun priset seg lykkelig. Og det er jeg jo og, men allikevel klarer jeg å klage over de dummeste, mest ubetydelige ting. Et par dager kortere ferie, hva er vel det?
Jeg har familie, kjæreste og venner som tar meg godt imot hjemme. I det som i mine øyne er verdens fineste land å bo i. Og akkrat dette med familie, kjæreste og venner er gull verdt. Jeg vet at de er trygge, og jeg vet at de er glade i meg.
Tenk på alle barna i verden som ikke vet om foreldrene lever, eller om det var de som dro til himmelen i det skuddene ble hørt lenger bort i gaten. I det barna løp for å gjemme seg for ikke å bli drept i sitt eget hjem. Jeg får grøsninger. Mange lever faktisk slik. I en evig flukt fra alt det vonde, men samtidig det eneste kjente. For hva har de egentlig i det de løper i frykt fra det de trudde var trygt? Det må være noen utrolig sterke mennesker. Jeg har mye å lære at dem.


Hvor mange av dere har flyktet fra hjemmene deres? Alle barna rekker opp handa.
Hvor mange av dere har sett noen blitt skutt og drept? Alle barna rekker opp handa.
Hvor mange av dere har selv blitt skutt etter? Altfor mange barn rekker opp handa.
 Altfor mange barn har opplevd ting vi ikke engang kan forestille oss.
Vet du hvor heldig du er?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar