22.06.2011

Tanker

Det er rart hvordan jeg liksom lever i en boble her nede. Hvordan dagene er nesten helt like. Står opp, dusjer, setter meg ved kjøkkenbordet hvor alle bøkene ligger strødd utover fra kvelden i forveien, spiser joghurt, sjekker "det vanlige" på dataen, og begynner å lese. Sånn har det vært i lang tid nå. Nesten som en robot. Jeg bare gjør det som hjernen min er innstilt på å gjøre. Hver dag. Fordi det er det eneste som kan gjøres, akkurat nå. Det er selvfølgelig hyggelige avbrekk innimellom, hvor jeg møter de andre i klassen osv, men stort sett ser dagene ganske like ut. Med små variasjoner. Sånn blir det jo for alle i disse eksamenstider.

Men nå er jeg lei. Ikke lei på den måten at jeg ikke har motivasjon til å fortsette lesingen, men lei på den måten at.. jeg vet ikke egentlig. Bare lei. Andre begynner sakte, men sikkert å reise hjem for sommerferie. Og alle hjemme  har startet sommerferie for lengst. Og her sitter jeg enda, men en anatomieksamen som det virker som en hel evighet til jeg skal ha. Trenger absolutt all den tiden jeg har, men føler allikevel at tiden ikke kunne gått saktere. Den bare snegler seg avgårde.. Og hadde det bare vært sånn at jeg kunne brukt tiden her til andre ting enn lesing, hadde det vært greit (da hadde jeg forsåvidt heller vært hjemme, da).
Men hodet mitt er så slitent. Noen ganger vil jeg bare pakke kofferten og dra hjem. Skulle ønske jeg kunne det. Men jeg vet så inderlig godt at jeg ødelegger alt for meg selv hvis jeg gjør det. Så som sagt, motivasjonen er der. Bare energien mangler litt.
I forhold til all tiden jeg har lagt bak meg, er det mye kortere tid frem til jeg skal hjem. Det vet jeg.
Dette semesteret har egentlig gått ganske fort, men det er jo typisk at de siste ukene går sakte. Akkurat disse ukene som jeg så inderlig ønsker at skal gå ekstra fort. Sånn er det alltid når man gleder seg til noe. Når man tar fly på vei til ferie, føles tiden alltid mye lenger enn når man tar flyet hjem igjen.
Jeg er der nesten, men bare ikke helt. Sånn er følelsen.
De 15 dagene jeg har foran meg nå, virker som en evighet. Selvom det absolutt ikke er det. Jeg skal jo hjem ikke neste uke, men uken etter. Når jeg sier det sånn, virker det ikke så lenge allikevel.

Dette året har virkelig vært en prøvelse, det er sikkert. At det snart er over (hvis jeg ser bortifra at jeg har enda en eksamen i august), er helt utrolig. Tenker på all den lesingen jeg har lagt bak meg. All kunnskapen jeg har fått. Men samtidig all energien jeg har brukt. At jeg har noe som helst igjen, er egentlig et lite under.
Men vil man, så kan man.
Og jeg vil.
Så det eneste jeg kan gjøre er å bite tennene sammen denne lille evigheten som er igjen av dette året.
Plutselig er jeg hjemme, kanskje? Håper det.
Jeg gleder meg, ihvertfall. Og det er vel nettopp det som gjør at ting føles som det gjør. Hvis jeg ikke hadde gledet meg, hadde noe vært veldig galt. Så på én måte er det jo bra at jeg føler som jeg føler.
Jeg får konkludere med det, og gå tilbake til lesingen.
Bare litt tanker fra meg på en onsdag.
Det er rart hva man ofrer for den riktige fremtiden, eller hva?
Hadet bra!

6 kommentarer:

  1. OI, oi, oi gullet! Du er skjønn, og reflektert! Jeg er stolt av deg! Hold ut, du vet du kan glede deg! Og så er det jo en fin dag ellers også da ( La Bastide de l'Ange )

    Stor klem og masse nuss fra mamma

    SvarSlett
  2. Tusen takk! Og takk for telefonpraten!
    Gleder meg til å se deg igjen om 2 uker!
    Og ja, det er en fin dag ellers! Gleder meg til mange turer dit!
    Klemmer tilbake fra meg <3

    SvarSlett
  3. Hei Johanne :) Har begynt å lese bloggen din i det siste,og må si at jeg sitter med akkurat samme tanker som du skriver om her. Veldig bra skrevet ;) Energien er borte,men motivasjonen sier "stå på" likevel. Vi skal klare dette til slutt :)

    Klem

    SvarSlett
  4. Hei du :)
    Ja, vi er nok en del som har disse tankene. Deilig å få "luftet" dem litt innimellom.
    Så vet vi jo at vi ikke er alene, heldigvis :)
    Og vi klarer det tilslutt, ja! Får bare stå på denne siste tiden.
    Håper det går bra med deg og dine eksamener!
    Koselig at du la igjen en kommentar!
    Klem.

    SvarSlett
  5. Hei! Stå på! Det er verdt å være igjen og gutse på, for da blir det å være hjemme i sommer bare enda deiligere :) Lykke til på eksamen, du greier det du vil!

    SvarSlett
  6. Ja, det er helt sant :)
    Tusen takk, Linn!

    SvarSlett