I dag er en sånn dag hvor jeg vil gjøre alt.
Sola skinner ute, og hjernen min har innstilt seg på at det snart er sommerferie. Litt tidlig å få den følelsen enda, i og med at semesteret ikke er halvveis enda.
Men i dag vil jeg reise jorda rundt. Jeg vil se alle stedene i verden jeg enda ikke har sett. Samtidig vil jeg hjem. Hjem å gjøre alle de tingene som "hører til" hjemme. Jeg vil kjøre båt. Spise is. Være med vennene mine, kjæresten min og familien min. Jeg vil kjøre bil. Jeg vil sitte ute i sola og slappe av. Uten en eneste stressende tanke som ødelegger roen i hodet mitt. Senke skuldrene og bare leve. Bare være. Og gjøre akkurat det jeg vil. Uten å være bundet til et sted, en forpliktelse, en prøve som er 6 uker unna.
Jeg våknet opp i dag og følte at denne dagen var helt feil for meg. Lenge har jeg planlagt at dette skulle bli en effektiv og fin lesehelg, for å få gjort unna en del før jeg drar hjem og på ferie. Men dagen jeg har planlagt for meg selv, og som jeg vet at jeg snart bør komme i gang med, passer liksom ikke til hva hodet mitt tenker i dag. I dag hjelper det faktisk ikke å tenke på at jeg er hjemme om en uke, at jeg er på Gran Canaria om 2 og en halv. For i dag er en sånn dag hvor jeg skulle ønske jeg bare kunne satt meg på et fly og reist hvor som helst. Bare et annet sted. Bare fordi jeg vil og kan.
Det er rart. For jeg er her fordi det er dette jeg vil. Om jeg ikke ville ha denne utdannelsen, vel, da kunne jeg jo bare dratt hjem, da. Eller reist jorda rundt. Eller bare sittet i sola. Eller hva som helst. Men noen dager føler man seg bare litt "fanget" i sitt eget liv. Det livet jeg tross alt har planlagt selv, og lever fordi jeg føler at det er verdt det til slutt. Men det innebærer mange forpliktelser, spesielt når jeg bor så langt unna alt. Alt, som i alt annet i livet mitt jeg synes er bra. Noen ganger skulle jeg ønske jeg bare kunne slippe alt jeg hadde i hendene og gjøre andre ting. Akkurat som i dag, hvor jeg skulle ønske at jeg ikke var bundet til patologiboka som fremdeles ligger på bordet og venter på meg, 3 timer etter jeg stod opp for å begynne å lese. Jeg håper dagen går fort. For i morgen er det en ny dag, og forhåpentligvis en dag som jeg synes det er helt greit å vie til mitt fremtidige yrke.
Dagens tanker fra meg.
Ha en fin dag.
Skjønner veldig godt hva du mener, hadde en del sånne dager i fjor jeg og. Selv om jeg studerte akkurat det jeg drømte om, så følte jeg meg nesten litt fanget. Så jeg slapp rett og slett alt jeg hadde i hendene, for å dra til steder å bare være som du skriver. Men samtidig gleder jeg meg til å komme tilbake igjen, spesielt når jeg leser bloggen din. Du har jo kommet ganske langt nå, så du får bare holde ut, men kanskje ta en dag fri i ny og ne :)
SvarSlettDet høres herlig ut! Og det ser fantastisk ut på bildene du har lagt ut. Håper du nyter friåret ditt masse! Men du har mye spennende å se frem til når du kommer tilbake, for skolen blir bare mer og mer spennende :)
SlettFølte akkurat det samme i dag, når det plutselig ble sommer i Krakow med 20 grader. Fristende å gå et anna sted enn lesesalen da...
SvarSlettGodt det ikke bare er meg. Det er fint med sommer og sol, men litt kjedelig når man ikke helt har tid til å nyte det. Deilig å ta pausene sine ute i det fine været, da. Godt å høre at det er bra i Krakow og :) Og kan se for meg at fristelsene for å gjøre andre ting blir ekstra store i en så fin by!
Slett